Maritaa

Etter mange måneder med bloggtørke har jeg vel for så vidt bestemt meg for å begynne å blogge igjen. Siden sist har jeg mistet kjæledyret mitt, gjort det elendig dårlig på skolen, bulket bilen til mamma, vært lykkelig, vært trist. Ja du vet, slike hverdagslige ting. Nå er jeg hvertfall tilbake!

Påskeferien nærmer seg en slutt, noe jeg synes er gørr kjedelig. Men en fattig trøst er vel at man ser at våren er på vei nå. Det har vært sinnsykt fint vær ute i dag, men alikevel har jeg ligget og døst under pleddet. 



 

Skulle jeg hatt:



En sånn..



En sånn..



ååå en sånn!

Akkurat nå sitter jeg på skolen med litt lettere angst fordi jeg ikke har gjort matteleksa mi. Vi har temaet rette linjer nå og jeg skjønner ikke en dritt. Yx+xx+a+s+a+.. Blæh! Ser frem imot tiden etter skolen i dag. Først kokkelering med min herlige Ida. I dag står kyllingsalat og baguetter på menyen og etter det går turen til "han kjekke". Fin onsdag med andre ord. Møkk start, men bra avslutning!

Året 2009 som vi nå har lagt bak oss for endel uker siden har som alle andre år bringet med seg både oppturer og nedturer. Det første halvåret gikk vel for det meste smooth. Jeg fikk fylte 18. år og fikk lappen et par mnd senere. Det var en ekstremt stor dag. Måtte nesten teipe igjen kjeften for ikke å smile. Dansen fikk enda større betydning for meg og jeg var som besatt. Det å bare kunne slippe seg løs å kjenne på følelsene var noe jeg lærte føler jeg etter mange år som steinansikt. Våren kom og vi hadde herlig varme i noen uker. Da skjedde det mye jeg aldri kommer til å glemme. En av de aller viktigste hendelsene som jeg er aller mest takknemlig for er at jeg og Ida endelig fant tilbake til hverandre. Vi var som erteris da vi var små, men ble mer og mer skilt da vi ble eldre. Men nå er vi et team igjen, eller "knoll og tott" som de fleste liker å kalle oss. Vi har opplevd så ufattelig mye sammen på et halvt år at jeg tror kanskje jeg kunne ha skrevet en bok ut av det. Vi ble Michael Jackson fans sånn helt plutselig etter hans bortgang. Trist at det var slik vi skulle åpne øynene for han, men sånn er det bare. Ingen vits å juge seg bort fra det som mange gjør. Etter denne uka i juni har vi vel omtrent vært som siamesiske tvillinger og det er jeg så ufattelig glad for, for den jenta betyr så ufattelig mye for meg. Vi har samme elendige humor og begge er en smule kokko til tider! Mye internt ute å går da vi er sammen !



Mini michael's

I dag har jeg bursdag. Jeg blir hele 19.år. Dette er liksom dagen alle små jenter går rundt med krone og smiler hele dagen. Jeg har vokst fra det der for lenge siden. Etter fylte 15.år begynte jeg å grue meg litt til bursdagene mine. Vil liksom ikke bli voksen og ansvarlig jeg. Men elsker gavene, kakene og gratulasjonene! Det kan jeg ikke prøve å nekte for engang. Har blitt mange hilsninger i dag noe som er så utrolig koselig. Blir helt rørt. Nå skal snart mamma lage namnam mat til meg. Blir bra!

Våknet opp til en sjokkerende nyhet i dag tidlig. Brittany Murphy er død. Jeg ble bare sittende å gape. Hun var en av mine favoritt skuespillere og da jeg var litt yngre så jeg på henne som en av mine store idoler. Hun var så innmari sprudlene og vakker. Triste greier. Hvil i fred.




Se så herlig.

Jeg liker å ha noe å gjøre hele tiden, dermed er neppe denne dagen noe unntak.
I dag skal jeg:

- Rydde og vaske rommet ordentlig før jul..
- Pakke inn noen av de få julegavene jeg har kjøpt..
- Hente Anne-Marthe på skotterud..
- Kjøpe flere julegaver..
- Kjøpe meg junkfood på et random gatekjøkken..
- Bytte Jenny Skavlan kjolen min i en str større..
- Kjøpe inn ingredienser til kylling i curry..
- Invitere pappa på middag..
- Lage kylling i curry sammen med mesterkokken av en bestevenn Anne-Marthe..
- Spise og være glad for at jeg har en så fantastisk familie som jeg er såå glad i..
- Så håper jeg at Bjørnstadmoens kjekkeste nabo kommer over en tur, nemlig Ida..

Jeg liker at denne dagen er travel, da jeg hater å sitte å glane i veggen.  Ha en herlig lørdag alle sammen!

Jeg synes det er artig å tenke på at Obama akkurat nå befinner seg på norsk jord. Jeg liker Obama utrolig godt og er stolt av å vite at jeg kan snakke om denne histroien til barnebarna mine. Den gang da Amerika fikk sin første svarte president. Det er stort. Lurer på om jeg skal sette med ned å se på direkte sendingen ei stund. Booooring tenker du, kuuult tenker jeg!



Jeg digger blandt annet dette klippet her!!